NOMINERTE

KORSFARER

Personer som promoterer islamisering

***************************************************************************************************************************************************

 

Adolfsen, Kristian

Hero Norge AS

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser. Hero Norge har desidert flest plasser både hva akuttmottak og nye ordinære mottak angår. Selskapet, som allerede driver eller eier rundt en tredjedel av Norges etablerte asylmottak, får utbetalinger på over 60 millioner kroner i måneden for akuttplassene – dersom man bruker gjennomsnittprisen. Eierne av Hero Norge, brødrene Roger og Kristian Adolfsen skal begge være god for opp mot en milliard kroner.

 

 

Anthonsen, Frøydis M.S.

Rektor på Nylund skole i Stavanger

 

Foreldre med elever på Nylund skole i Stavanger ble i oktober 2017 bedt om å krysse av for hvilke sanger barna deres kan være med å synge på juleavslutningen. Senere gjorde skolen retrett. Etter et møte mellom skoleledelsen og skolesjefen i Stavanger, ble det besluttet å trekke skjemaet tilbake.

Rektor Frøydis M.S. Anthonsen hadde følgende forklaring: – Det er rett og slett slik at en uheldig ansatt har klart å publisere feil sang på skolens nettsider. Det var ment som et internt arbeidsdokument, og noe vi hadde brukt for å diskutere hvordan det kunne bli - i ytterste konsekvens. Det var et forslag musikklærerne skrev mens vi diskuterte «Er det sånn vi vil ha det? Er det sånn foreldrene vil ha det?».

 

 

Asprem, Egil

Religionshistoriker og forsker ved NTNU

 

Islam har en viktig rolle i Europas religionshistorie skriver Egil Asprem i mai 2016. Islam omtales gjerne som et nyankommet fremmedelement som truer Europas identitet. I virkeligheten er Islams historie i Europa en tusenårig fortelling om konflikter så vel som samarbeid, om overraskende allianser og skiftende holdninger. Denne dyrekjøpte innsikten er dessverre i ferd med å glemmes når europeiske land (sist Danmark) velger å møte radikale religiøse stemmer med innskrenkning snarere enn beskyttelse av ytringsfriheten.

Islams viktige rolle i Europas religionshistorie bør ikke glemmes i møtet med dagens utfordringer.

 

 

Austenå, Ann-Magrit

NOAS

I mai 2015 skriver vedkommende blant annet dette: Det er politisk flertall på Stortinget for å ta et medansvar for vår tids største humanitære katastrofe – den syriske flyktningkrisen. Det kan vi være stolte av! Nå må viljen omsettes til konkret politikk.

Konkret har alle partiene på Stortinget, unntatt de to regjeringspartiene, fattet landsmøtevedtak på at Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger i løpet av 2015 og 2016. Nå må stortingsflertallets politiske vilje omsettes til konkret politikk. Det betyr å sørge for at det avsettes de nødvendige økonomiske ressursene som gjør det mulig for norske kommuner å være med på dugnaden for de syriske flyktningene.

Fra kommentarfeltet: Vel, er det ikke snart på tide nok en gang å stille seg kritisk til disse velfødde og overbetalte lederne i godhetsindustrien - som forsyner seg godt i form av lønninger til egen pose fra godhetsbudsjettet de har til disposisjon, og som anser at flest mulig flyktninger til Norge vil generere mere penger i egen lomme for dem, samtidig som eldre i Norge har en uverdig alderdom og kreft- og MS pasienter får ikke de beste medisiner på grunn av pengemangel.

 

 

Bangstad, Sindre

Forsker ved KIFO

Under en debatt i Oslo i desember 2015 sa en islamkritiker at mellom 35 og 40 prosent av muslimer i Norge kan være fundamentalister. Dette støtter ikke Sindre Bangstad som er sosialantropolog og har studert muslimer i Norge og Sør-Afrika. Undersøkelsen «Six Country Immigrant Integration Comparative Survey», foretatt i 2008 og publisert av Berlin Social Science Centerforteller at 44 prosent av muslimene som svarte, kunne defineres som fundamentalister. – Dette fordi de svarte bekreftende på disse tre spørsmålene: At de mener at islamsk lov er viktigere for dem enn lovene i det landet de bor i. At de mente at det kun er én legitim tolkning av koranen og at den skal gjelde for alle. Og at de ønsker å vende tilbake til islams røtter. Undersøkelsen har i det flerkulturelle magasinet Utrop blitt kritisert av Sindre Bangstad, forsker ved KIFO. Han sier at det er problematisk at begrepet fundamentalisme i undersøkelsen brukes utenfor sin egentlige bruk som har vært knyttet direkte til en amerikansk og kristen kontekst. – Det er også notorisk vanskelig for forskere å måle denne type holdninger, og spesielt gjennom data som her er brukt. – Det er også knyttet et problem til at det i denne undersøkelsen er et sett med spørsmål som bare går i én retning, bekreftende spørsmål, og ikke ja-nei-spørsmål. Da får man resultater som er et resultat av svakheten i undersøkelsen. Ideelt sett skal man blande utsagn med positivt og negativt fortegn.

 

 

Berg, Berit

Professor ved NTNU.

Det blir livsfarlig for flyktningbarna når vinteren kommer. De har vokst opp i krig. Nå i september 2015 møtes de av europeiske grenser stengt med piggtråd, og sover under åpen himmel i skog og på asfalt. Selv om flertallet av dem som flykter er unge, enslige menn, er det også et økende antall barnefamilier. Det vi ser viser håpløsheten i situasjonen de flykter fra, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen. Professor Berit Berg ved NTNU, som har forsket på migrasjon i over 30 år, beskriver dagens flyktningkrise i Europa som en fullstendig kollaps. Å møte stengte grenser, og å miste retten til å søke asyl, legger nok en byrde på mennesker som har opplevd krig og flukt, sier Berg. Sammenlignet med blant annet Sverige, tar Norge imot få flyktninger. Mens vi diskuterer om vi kan ta imot 10.000, har svenskene allerede tatt imot mer enn 60.000. Norske politikere har blitt feige, mener Berit Berg, professor og leder ved Mangfold og inkludering ved NTNU Samfunnsforskning.

 

 

Bjellaanes, Ole Kristian

Nyhetsredaktør i NTB.

NTB har i lang tid og i hvert fall siden 2001 vært svært tilbakeholdne med å bruke «terrorist» om både individer og om grupper, sier nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes i NTB i juni 2015.

Likevel har NTB flere ganger omtalt den somaliske islamistbevegelsen Al-Shabaab som en terrorgruppe. Nyhetsbyrået omtaler også Al-Qaida i Nord-Afrika og den syriske Al-Qaida-gruppen Nusrafronten som terrorister. Også Krekars eget nettverk, «Rawt», har NTB omtalt som en terrorgruppe. Men ikke IS.

 

 

Bjørke, Christian Nicolai

Vårt Land

I februar 2016 skriver han om 30 år gamle Laial Janet Ayoub som på kort tid har blitt en tydelig, muslimsk kvinnestemme i den norske samfunnsdebatten. Dem er det ikke mange av. Særlig ikke med hijab. Selv kaller hun seg «hijabist», og blir stadig spurt om hvorfor hun ikke respekterer Norge nok til å ta av seg hijaben. – Da svarer jeg at jeg respekterer Norge nok til å vite at jeg bor i et fritt land hvor jeg kan kle meg fritt. For meg vil det være som å gå naken hvis jeg må ta av meg hijaben når jeg skal ut.

 

 

Bleness, Carsten

Sjefredaktør Hamar Arbeiderblad

Det grufulle terrorangrepet i Paris i november 2015 har rystet oss alle. Terroristene vil det åpne, multietniske, demokratiske samfunn til livs. De ønsker dessuten å skape en forestilling om at vestlige verdier er i kamp med islam. De bør ikke lykkes. Dette må være grunnpilarer vi ikke oppgir når vi velger hvordan vi skal slå tilbake mot terroren. Vi skal ha kalde hjerner, men beholde våre varme hjerter.

Kommentar: Mener virkelig HA at islam ikke er i krig med vestlige verdier? Det har de vært lenge, og det har ikke bare med IS eller andre terroristorganisasjoner å gjøre. Hvordan er det egentlig med religionsfrihet, ytringsfrihet, pressefrihet og politisk frihet i muslimske land? Hvordan er det egentlig for kvinner, homofile og religiøse minoriteter å leve i muslimske land? Har den som skriver slikt vås noe som helst peiling på hva som skjer i verden, eller sitter vedkommende med sine ideologiske briller og drømmer opp en verden som ikke finnes?

 

 

Brekke, Marianne

Norges arktiske universitet

 

Generelt er biblioteket en plass hvor flyktninger føler seg integrert, sier Marianne Brekke i mai 2106. I arbeidet til sin doktorgradsavhandling ved UiT Norges arktiske universitet fulgte hun unge flyktninger i Tromsø i flere år. Ungdommene hun pratet med oppsøkte lokal ungdom på ulike arenaer, men opplevde å ikke få innpass i mange sammenhenger. Men biblioteket viste seg å være et positivt unntak. Det er et likeverdig sted. Her finner du mange studenter, det koster ingenting, det er ikke kommersielt. Og det er enkelt. Du kan liksom gli inn og ut, det er ingen påmelding. Du kan kommer alene og samtidig være del av et fellesskap, sier hun

 

 

Brekke, Torkel

Professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo

Professor Torkel Brekke er i mars 2016 redd for at fremmedfiendtlige strømninger skal forsinke prosjektet med et «norsk» islam. – Jeg er helt sikker på at det prosjektet vil lykkes, sier Torkel Brekke, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo. Prosjektet han viser til er forsøket på å skape en islam forent med norske verdier. Dette tar Mohammad Usman Rana til orde for i en ny bokutgivelse. Brekke påpeker imidlertid at ikke alle er med og drar i denne retningen: – Det som i hvert fall ikke hjelper, er om medier og intellektuelle hauser opp et fiendebilde mot islam. Vi har en fremmedfiendtlig stemning mot islam i Norge, som i andre deler av verden. Det bidrar ikke til den prosessen som vi må ha og som Rana vil ha, sier Brekke.

 

 

Bråten, Beret

Forsker ved forskningsstiftelsen FAFO

En undersøkelse i 2015 viser at minoritetspolitikere er kraftig underrepresentert i de fire største kommunene i Akershus. Forsker Beret Bråten ved forskningsstiftelsen FAFO har tidligere undersøkt hvordan de politiske partiene jobber med å integrere innvandrede minoriteter i egen partiorganisasjon. Hun er skuffet over at minoritetspolitikere fortsatt er underrepresentert i landets kommunestyrer.

 

 

Byfuglien, Helga Haugland

Preses i Den norske kirkes bispemøte

Kirken ber i september folk delta i dugnad for flyktningene og oppfordrer alle til å støtte bistandsorganisasjonene.

Millioner av mennesker er på flukt fra nød og krig. Vi opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Flyktningene har akutt behov for hjelp, sier preses i Den norske kirkes bispemøte, Helga Haugland Byfuglien.

Hun sier det nå kommer et økende antall hjemløse til Norge, og at de bærer på håpet om trygghet og hjelp i en desperat situasjon.

Kirken oppfordrer derfor folk til å støtte Kirkens Nødhjelp og de andre organisasjonene som arbeider nasjonalt og internasjonalt for å lindre nød. Vi må ta imot dem som kommer og møte dem med respekt.

 

 

Børnes, Cathrine

Avdelingsdirektør i juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet (Udir).

Utdanningsdirektoratet har i november 2015 endret sine retningslinjer om skolegudstjenester – uten å snakke med kirken. «Vi anbefaler at skolene organiserer deltagelse ved at elevene aktivt melder seg på, og at det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud.» Bakgrunnen for endringen er et råd fra Human-Etisk Forbund, som ønsket en slik påmeldingsordning. Vi syntes dette rådet var fornuftig og valgte dermed å endre vår anbefaling, sier Cathrine Børnes, avdelingsdirektør i juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet (Udir).

 

 

Dronning Sonja

Norges Dronning

Kongeparet besøkte en onsdag i oktober 2015 ankomstsenteret for asylsøkere i Råde i Østfold. Besøket på det nye ankomstsenteret gjorde inntrykk på kongeparet. Strømmen av flyktningen har satt både Norge og Europa i en ekstraordinær situasjon, der det viktigste er å vise medmenneskelighet, mener kongeparet. Det er helt selvsagt. Det må man, sier dronning Sonja. Spesielt inntrykk gjorde møtet med en flyktningfamilie fra Irak, med fire barn og ett på vei. De hadde kommet hit med ønske opp at barna kunne vokse opp her, med god skole og muligheten til et verdig og godt liv. Det er rørende, sier dronningen.

Fra kommentarfeltet: Kongeparets oppgave er å være ambassadører for norsk kultur, ikke å underminere og ødelegge den for all framtid ved å tillate en muslimsk invasjon. Menneskesmuglere tjener seg søkkrik på å skipe arabere gjennom Schengen og opp til Norge. I og med at det oppfordres til solidaritet og staten Norge oppfordrer folk til å la flyktninger bo hjemme hos seg, venter man i åndesløs spenning på det antallet slottet med alle sine gjesterom vil ta inn. For de går vel foran med et godt eksempel?

 

Døving, Alexa

Seniorforsker ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter / HL-senteret

Vi lever i ei tid der mye aggresjon og anklager rettes mot minoritetene. Folk som opplever at flertallets kristne kultur er truet, gir gjerne muslimer og særlig nyankomne flyktninger fra muslimske land skylden. De truer «vår kultur» og «våre tradisjoner». Muslimske flyktninger ble også nylig beskyldt for å ha stilt krav om fjerning av kors på flyktningmottak drevet av kristne organisasjoner. Utspillene bidrar til å bygge opp eller befeste fordommer som igjen fører til negative holdninger som rammer barn, ungdom og andre enkeltmennesker med muslimsk identitet. Derfor er det viktig å klargjøre at det på disse områdene IKKE er muslimer som har vært pådrivere.

 

 

Endsjø, Dag Øistein

Professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen

Islam er ikke mot homofili. Debatten om Islam og homofili blusser opp igjen. På tide å få sagt det klart: Ingen av de store religionene er for eller mot homofili. Igjen og igjen hører vi at islam er mot homofili og at slik er det bare. Nå sist av mannen Aftenposten har hedret som årets Oslo-borger i 2015, Mohsan Raja: «Det er straffbart å være homse eller lesbe, ifølge islam», erklærte han på en facebookpost der han ellers sammenlignet homoseksualitet med drap og vold. Selv liberale muslimske politikere som forfekter generell likestilling i samfunnet uansett seksuell orientering, slik som Venstres Abid Raja, gjentar kategorisk at homofili er «strengt forbudt» ifølge islam. Dette er ganske enkelt feil. (Skrevet i desember 2015).

 

 

Engebrigtsen, Ada

NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Ved utgangen av november 2015 bodde nesten 10 000 barn og unge under 18 år i norske asylmottak. Dette omfatter barn som kommer med foreldre eller familie og enslige mindreårige både under og over 15 år. Dette er det høyeste antallet barn i mottak på flere år. Nå har forskerne Monica F. Aarset, Hilde Aamodt og Ada Engebrigtsen fra NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus sett på hva tidligere undersøkelser forteller oss om hvordan barn og unge har det på asylmottakene. – Mange av studiene gir grunnlag for bekymring for hvordan barn har det på mottak, advarer Aarset. Det handler særlig om forhold ved bo- og omsorgssituasjonen, om psykisk helse og samarbeidet mellom mottak og kommuner. Forskerne stiller også spørsmål ved om levekårene i mottak er gode nok. De trekker frem trangboddhet, midlertidighet og lang oppholdstid i mottak som negative faktorer for barn og unges levekår og livskvalitet.

 

 

Eriksson, Merete

Aksjonsgruppen Refugees Welcome to the Arctic

Merete Eriksson i aksjonsgruppen Refugees Welcome to the Arctic ble i januar 2016 pågrepet av politiet. Hun forsøkte å frakte asylsøkere til kirkeasyl. To nordmenn som har hjulpet asylsøkere med å rømme i Kirkenes torsdag, er pågrepet. Merete Eriksson er en av dem. Hun prøvde å frakte asylsøkere fra området ved mottakssenteret i Kirkenes. Før hun ble pågrepet, ble hun fratatt førerkort og vognkort av politiet. – Det er en gjeng med fortvilte folk som har fått beskjed om utsendelse og som absolutt ikke ønsker å dra til Russland fordi de har ikke permanent opphold. De har en måneds visum, og hva skjer med dem etter at visumet har gått ut? De er dypt fortvilet, sa Merete Eriksson. – Det er barnefamilier, og vi er noen som prøver å hjelpe dem. Det har ikke gått så bra hittil. Vi har klart å få to i kirkeasyl, sa Eriksson. – Vi har kommet over to transporter som ønsket å frakte personer til kirkeasyl. Bilførerne er pågrepet. Asylanter er pågrepet, sier stasjonssjef Hans Møllebakken ved Kirkenes politistasjon. Møllebakken kan ikke si noe om hva slags straffereaksjon de to kan vente seg, men sier at dette helt klart er et straffbart forhold.

 

Fleischer, Solrun Nistad

Utdanningsdirektør i Telemark fylkeskommune

I mars 2015 krever muslimske foreldre kjønnsdelt svømmeundervisning på skolene i Skien. Kommunalsjef for oppvekst i Skien kommune, Grete Gjelten, sa at det er vanskelig å tilfredsstille dette kravet på grunn av manglende kvinnelige lærere i faget og kapasiteten i svømmehallene. Hun sendte brev til Fylkesmannen hvor hun ba om en juridisk vurdering av kjønnsdelt undervisning.

I april 2015 har Fylkesmannen svart. Svarbrevet er signert utdanningsdirektør Solrun Nistad Fleischer. Hun påpeker at undervisningen bør tilrettelegges slik at muslimske jenter kan ta del i opplæringen: ”Etter § 2-3a i opplæringsloven skal skolen vise respekt for elevene og foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisninger og sikre retten til likeverdig opplæring. Dette innebærer at skolen på sin side har plikt til å forsøke å legge til rette svømmeopplæringen slik at eleven kan delta” sier utdanningsdirektøren.

Fra kommentarfeltet: Utdanningsdirektøren er kanskje av den formening at integrering ikke er noe å satse på? Var det ikke innvandrerne som skulle integreres i norsk kultur og samfunn, da?

 

Gabrielsen, Guri Hestflått

Avdelingsleder hos Likestillings- og diskrimineringsombudet

 

Flere er i februar 2015 kritiske til at kravene for å få norsk statsborgerskap nå kan bli strengere. Interesseorganisasjoner mener svake grupper kan bli stående uten mulighet til å bli norske. Likestillings- og diskrimineringsombudet reagerer. De mener de som kommer fra land med lavt utdanningsnivå, vil tape: ”Vi er ikke imot at man vektlegger gode språkkunnskaper og god samfunnsforståelse. Det vi er opptatt av, er at det skal være en undervisning som tar hensyn til at folk har ulike behov” sier avdelingsleder Guri Hestflått Gabrielsen.

 

 

Gammelsæter, Marianne B.

Dialogprest ved Kirkelig dialogsenter i Bergen

 

Prest og imam side om side på asylmottaket. Dialogprest Marianne B. Gammelsæter og imam Abdi-Ladif Ahmed fra Bergen moské besøkte asylmottaket på Landås i april 2016 Senere står andre mottak for tur. Kirkelig dialogsenter i Bergen og Bergen moské har gått sammen med Utlendingsdirektoratet om undervisning for asylsøkere om religionsfrihet. Samlingen på Landås er den første i denne omgang.

 

 

Gjelten, Grete

Kommunalsjef for oppvekst i Skien

 

Kommunalsjef Grete Gjelten, kommunalsjef for oppvekst i Skien kommune, sier til faktisk.no at hensikten med koransitatene er å viser at historien også fortelles i Koranen, men med en litt annen vinkling:

Jeg vil understreke at alle skoler i Skien kommune har den dypeste respekt for grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og dermed kristendommens rolle i norsk kulturarv. Både Stigeråsen og ved alle andre skoler i Skien skal det synges julesanger og pyntes til jul.

 

 

Golden, Anne

Professor ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo

 

Flere er i februar 2015 kritiske til at kravene for å få norsk statsborgerskap nå kan bli strengere. Interesseorganisasjoner mener svake grupper kan bli stående uten mulighet til å bli norske. Noen eksperter mener derimot at testene er for vanskelige når det kreves at de gjøres på norsk: ”Mange vil trolig ha store problemer med å bestå prøven” sier professor Anne Golden ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo. Hun tror at noen ikke får en reell mulighet til å delta i samfunnet som norske borgere, selv om de har bodd her lenge – fordi testene er for vanskelig for svake grupper. Det gjelder særlig for kvinner som kommer fra områder med krig og som har hatt små muligheter til å gå på skole.

 

 

Hansen, Espen Egil

Sjefredaktør og administrerende direktør i Aftenposten

 

Aftenposten mener i januar 2017: Religionsfrihet er en grunnleggende verdi

Europa er ikke primært et kristent kontinent. Derfor er det skuffende å se fremgangen for krefter som ser på muslimer som annenrangs borgere eller fiender.

Det er ikke bare illegitimt, men direkte farlig, å gjøre den jevne muslim til fiende og å undergrave hans og hennes rett til utøvelse av egen religion. Vestlige verdier forsvares ikke ved å undergrave vestlige verdier.

 

Fra kommentarfeltet: Hva har skjedd med Aftenposten? Hva for noe vås er det som skrives i innledningen på dette makkverket av en leder om ikke et rent forsøk på historieforfalskning.

Nå ønsker avisen å omskrive historien i et forsøk på å si at alle slags religioner er en slags historisk og naturlig del av Europa. Nei, historisk er de ikke det. Dette har skjedd som en følge av den katastrofale multi-kulti innvandringen de siste 40-årene som gjør at vi har tidenes største terrortrussel, bevæpnet politi og splittede og segregerte nasjoner og nabolag.

 

"Europa er ikke primært et kristent kontinent. Verdiene her har sine røtter i en kulturell, en religiøs og en humanistisk tradisjon." Hva er det for noe tull? Islam har historisk alltid vært i krig med Europa, Kristendommen har siden 300-tallet vært grunnlaget for våre røtter og syn på verden. Humanismen oppstod utfra kristendommen. Uten kristendom, ingen humanisme. Uten kristendommen og humanismen, ingen religionsfrihet.

 

Som et eksperiment så kan dere jo redaktørene dra til Saudi-Arabia, Somalia eller hvilket som helst muslimsk dominert land og forsøke å bygge en kirke og se hva som skjer. Voks opp, ta en utdannelse og lær dere det grunnleggende før dere skal debattere noe dere ikke forstår, Aftenposten. Nok en gang i utakt med historien og realitetene.

 

 

Hinna, Toril

Tilsatt på sjukeheimen Blidensol i Stavanger

 

Tilsette er flaue på grunn av hijab-saka. – Det er full semje om at hijab-nekt ikkje er på sin plass, seier representant for dei tilsette på sjukeheimen Blidensol i Stavanger, Toril Hinna i november 2016.

Representanten for dei tilsette på Blidensol sykehjem, Toril Hinna, har vore taus etter styret gjekk inn frå hijab-nekt. Nå fortel ho at ho synst det er flaut å jobba på sjukeheimen.

 

 

Hoff, Hans Olav

Administrerende direktør i Almanakkforlaget

 

Ti muslimske navn får navnedag i den norske almanakken. Et av disse navnene er Mohammad.

Frem til nå har verken Ali, Fatima, Mohammad, Aisha eller andre muslimske navn hatt noen egen navnedag i Norge. Men fra 2017 blir ti arabiske og muslimske navn innlemmet i kalenderen. Almanakkforlaget er eier og utgiver av navnedagsrekkefølgen i Norge, og bestemmer derfor også hvilke navn som skal inn i de norske kalenderdagene.

– Vi har vært inne på vurderingen om å ta med navnene før, men navnedagsrekkefølgen blir skiftet en gang hvert tiende år. I samarbeid med navneforskerne ved Universitetet i Oslo har vi kommet frem til en rekkefølge for navnene, sier administrerende direktør Hans Olav Hoff i Almanakkforlaget.

 

Populære muslimske navn. I Oslo var Mohammad det mest populære navnet blant nyfødte gutter i 2015. Navnene som får sin egen navnedag, blir valgt på bakgrunn av frekvens i navnestatistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB).

 

 

Humlen, Arild

Leder i Advokatforeningens Rettssikkerhetsutvalg

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener i desember 2015 at Justis- og beredskapsdepartementets forslag til innstramming i asylpolitikken kan få svært alvorlige følger for mange mennesker, og i verste fall bryte med internasjonal rett. Man ser jo hvilken vei det går. Regjeringen ønsker å bruke tid og energi på å sende et signal om at Norge er et dårlig land å komme til, istedenfor å ta vare på de menneskene som er her og skal integreres for å klare seg i det norske samfunnet, uttaler juridisk seniorrådgiver i NOAS, Andreas Furuseth. Leder i Advokatforeningens Rettssikkerhetsutvalg, Arild Humlen, er enig med NOAS og mener Sylvi Listhaugs forslag om å fjerne det «utvidede flyktningbegrepet» vil svekke integreringen i Norge.

Fra kommentarfeltet: Når NOAS er kritisk - er Listhaug på rett vei og når SV skriker - da er vi sikker.

 

Haabeth, Ole

Fylkesordfører (Ap) i Østfold

 

I februar 2015 kunne man lese historien om den niqab-kledte skolejenta i Moss som ikke ville vise ansiktet sitt for bussjåføren og fikk beskjed om å stige av bussen. Saken vakte oppstuss og Østfold kollektivtrafikk sendte ut en mail til alle ansatte der det ble presisert at kvinner med niqab som reiser med Østfold kollektivtrafikk skal slippe å vise ansiktet sitt, så lenge de kan vise gyldig legitimasjon. Dette virket lite gjennomtenkt av Østfold kollektivtrafikk og Fylkestingsrepresentant Gretha Thuen (H) sendte inn interpellasjon til fylkesordføreren om retningslinjer rundt bruk av heldekkende hodeplagg på busser i Østfold.

Fylkesordfører Ole Haabeth (Ap) svarte på Thuens spørsmål m.a. slik: Bussjåførene har ingen mulighet eller myndighet til å vurdere om kunder eller kundegrupper skal eller ikke skal kunne benytte busstilbudet i Østfold. En person som ønsker å skjule ansiktet sitt skal altså kunne gjøre dette og samtidig benytte offentlige busstilbud. “Beslutningen går ut på at legitimasjon skal framvises ved bruk av rabattordninger, men at personer med ansiktsdekkende plagg skal slippe å vise ansiktet sitt.”

Kommentar: Så man skal vise frem månedskortet sammen med annen legitimasjon, men uten å måtte vise ansiktet? Men hvordan skal sjåføren kunne legitimere legitimasjonen uten å se personen?

 

Isaksen, Torbjørn Røe

Kunnskapsminister (Høyre)

Utdanningsdirektoratet har i november 2015 endret sine retningslinjer om skolegudstjenester – uten å snakke med kirken. «Vi anbefaler at skolene organiserer deltagelse ved at elevene aktivt melder seg på, og at det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud.». Det er en god mulighet til å bli kjent med en viktig del av norsk kultur. Desto ryddigere dette er, jo lettere blir det at vi fortsatt kan ha skolegudstjenester i et flerreligiøst samfunn, sier Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (Høyre)

 

 

Jusnes, Ann-Helen Fjeldstad

Biskop i Sør-Hålogaland

Samme dag som Ann-Helen Fjeldstad Jusnes ble vigslet til biskop kritiserer hun regjeringens asylpolitikk og mener den er uverdig. – Vi kan snakke høyt og tydelig i alle sammenhenger om menneskeverdet og om en asylpolitikk som tar på de aller svakeste og de som trenger vår hjelp. – Det virker som noe av det er uverdig, sier den ferske biskopen, som i januar 2016 ble vigslet i ei fullsatt Bodø domkirke, med Kong Harald og kulturministeren blant gjestene. Kritikken fra Sør-Hålogalands nye biskop kommer etter at regjeringen har startet uttransportering av flere hundre avviste asylsøkere tilbake til Russland. – Kirkeasyl som ordning må stå fast, uansett hva politikerne mener. Kirken kan aldri lukke dørene for folk som er i nød, sier Fjeldstad Jusnes.

 

Kirkebøen, Stein Erik

Journalist i Aftenposten

 

Diskusjonen har gått frisk etter at forfatter Halvor Fosli i oktober 2015 ga ut debattboken Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet. Han har intervjuet 20 personer av norsk opprinnelse, som forteller om livet i Groruddalen.

I en artikkel samme måned presenterer journalisten tre personer som mener at det multikulturelle miljøet i Groruddalen er en berikelse for både land og folk.

 

Kjølsrud, Elisabeth

Leder for etikkrådet

 

Rådet for sykepleieetikk konkluderer i januar 2017 med at hijab er et akseptabelt antrekk i helsevesenet.

Bakgrunnen for at etikkrådet vurderte saken er blant annet at noen pasienter ønsker å bytte pleier hvis denne bruker hijab, et hodeplagg som ikke dekker til ansiktet.

Ved Oslo universitetssykehus har hijab vært en del av uniformen for dem som ønsker det av religiøse grunner, og etikkrådet mener dette er greit dersom den oppbevares og vaskes på arbeidsplassen.

– Vi kan ikke nekte sykepleiere å bruke hijab. Men nikab og burka er ikke akseptable arbeidsantrekk for sykepleiere, sier leder for etikkrådet, Elisabeth Kjølsrud, til avisen.

– Det handler om respekt for pasientens verdighet. Dersom sykepleieren bruker burka eller nikab, vet ikke pasienten hvem man kommuniserer med. 80 prosent av vår kommunikasjon er nonverbal kommunikasjon. Å bære heldekkende plagg kan skape utrygghet for pasienten som er den sårbare, poengterer Elisabeth Kjølsrud, som også påpeker hygienemessige utfordringer med disse to plaggene.

 

Fra kommentarfeltet: Nei hijab er ikke greit i offentlige stillinger. Forby hijabben som en del av noen sykepleieruniform/legefrakk. Uetisk for oss vantro hedninger. Vi blir støtt! Etniske norske hedninger blir støtt av at islam invaderer våre liv, mens vi er på det aller svakeste; i sottesenga på et sykehus!

 

 

Kunst, Jonas R.

Doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo

 

Diskusjonen har gått frisk etter at forfatter Halvor Fosli i oktober 2015 ga ut debattboken Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet. Han har intervjuet 20 personer av norsk opprinnelse, som forteller om livet i Groruddalen.

Jonas R. Kunst, doktorgradsstipendiat i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo, forsker blant annet på immigrasjon og relasjoner mellom grupper. Han reagerer på Foslis fremstilling av Groruddalen, men understreker at han ikke har lest boken, og kun uttaler seg om det som kommer frem i kronikken. Det virker som Fosli presenterer noen interessante synsvinkler fra et lite utvalg enkeltpersoner. Samtidig er jeg kritisk til om dette danner noe grunnlag for å være en tilstandsrapport av Groruddalen, sier Kunst.

 

Larsen, Kari-Nordheim

Fylkesmannen i Telemark

Kari-Nordheim Larsen, har I april 2015 bestemt at skoler i fylket må følge islamske regler, også kalt sharia, for kjønnsdeling under den daglige undervisningen. Dette gjelder i særdeleshet fag som kroppsøving, hvor jenter og gutter må være adskilt. Hun fastslår at muslimenes religiøse tro veier tyngre enn norske lover og at man nå må «tilrettelegge» for en kjønnsdelt undervisningshverdag for skoleelevene. Fylkesmannen påpeker at det til vanlig ikke er lov å organisere elevene etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Men at det i opplæringsloven gis rom for at det kan gjøres unntak fra dette når det foreligger tungtveiende elevhensyn.

Kommentar: Dette er hun som går rundt og gratulerer asylsøkere med norsk statsborgerskap. Norske myndigheter har nå åpnet døren for sharia-styrt undervisning i norske skoler. Hvor langt vil man gå etter hvert som muslimer øker sin andel av befolkningen?

 

 

Lia, Brynjar

Anmelderen er professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo

 

Bokanmeldelse: «Islamisme: Ideologi og trussel» av Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet & Nik. Brandal (red.) - Dokumentar, Dreyer forlag. Sørensen, Hagtvet og Brandals antologi er polemisk og unyansert om islamisme skriver han i april 2016.

Fra kommentarfeltet: Og konklusjonen er at islam er fred? Alvorlig talt, forsøker Brynjar Lia her å ufarliggjøre det muslimske brorskapet? Seriøst? "I MBs tidlige skrifter finner vi at deres «Kalifat» skulle være en islamsk versjon av Folkeforbundet, som jo er noe ganske annet enn dagens ISIS-kalifat." Hva er formildende med at Kalifatet skal være organisert som Folkeforbundet? Jeg sliter med å følge tråden her. Vi snakker vel fortsatt om et Kalifat? Om Sharia? Og om Muhammed (fred være han frabedt) som den perfekte og endelige profet?

 

Lie, Alf Martin

Forteller

 

Til Vårt Land i november 2017 sier den profesjonelle fortelleren Mehda Zolfaqari, som med Per Jostein Aarsand og Alf Martin Lie, har turnert skoler over hele Norge med forestillingen Abraham i Bibelen og Koranen, at fortellingene har samme utgangspunkt, men blir tolket forskjellig.

 

 

Lindstad, Trond Ali

Norsk lege og markant person i det muslimske miljøet i Oslo og Norge

Takk til deg, Mohsan Raja! Ja, takk til deg! Som sto utenfor politiets mottak på Tøyen, dag og natt, sammen med flyktninger når det offentlige ikke strakk til! Du ga flyktningene mat og klær. Jeg så deg de enkelte ganger jeg selv stakk innom for å hilse på flyktninger som var syke; du sto trofast blant dem. For dette har du fått den utmerkelse å bli kåret til Årets Osloborger! Ære til dem som har kåret deg! Det er fortjent! Mange verdsetter den slags innsats. Så blander noen inn din fortid! Men den er du ferdig med - vil ikke dine kritikere nå la deg legge den fortid bak deg? Og - hvorfor vil de bruke den? Du har uttalt deg om «seksuelle legninger» - og skal ikke det være lov? De setter deg under press. Mens du har satt søkelyset på flyktninger. Stå fast ved det! Flyktninger skal trenge hjelp! Og du skal få ære for det.

 

Lund, Joacim

Kommentator i Aftenposten

I en kommentar 12. november 2015 kritiserer Aftenpostens debattredaktør, Erik Tornes, Elisabeth Norheims sjikanøse debattform. I samme avis har Joacim Lund en kommentar med tittelen «Hege Storhaug kan si hva hun vil». Første inntrykk er at han gir et storsinnet forsvar for Storhaugs ytringsfrihet, ved å kritisere den muslimske organisasjonen som fikk Storhaug fjernet fra Facebook. Men nei, Lund ønsker primært å klargjøre at han, i motsetning til Storhaug, har de riktige meningene. Han bruker et nedlatende og småsjofelt språk: «Hun får hauger av likes hver gang hun lirer av seg skit». «Du kan skrike ditt visvas». Altså, sjikane fremfor saklig argumentasjon.

Madsen, Per Anders

Redaktør i Aftenposten

Dugnaden for flyktninger begynner nå, still opp for en flyktning. Integreringen vil gå raskere og bedre dersom alle disse menneskene blir aktivisert. De kan ikke sitte passivt og vente. Asylsøkere har selv et ansvar for at de lærer språk, kommer seg ut, knytter kontakter og lærer et nytt samfunn å kjenne. Men jobben blir mye, mye enklere med drahjelp fra sivilsamfunnet. I dette arbeidet er frivillig innsats selve motoren - som flyktningguide, som tolker, med fritidsaktiviteter. I våres tok åtte humanitære organisasjoner til orde for en dugnad for flyktninger. Det magiske tallet var 10.000 i løpet av to år. Det har kommet tre ganger så mange. Dugnaden begynner nå i desember 2015.

 

 

Monsen, Frode

Rektor ved Danielsen skole

 

En mor reagerer i mai 2016 kraftig på undervisningen om islam på Danielsen skole på Sotra. Rektor beklager. På et ark som er utdelt til 7. klassinger var det listet opp ulikheter mellom Jesus og Muhammad. Her heter det blant annet: Begge møtte en blind mann, og en kvinne ble grepet i hor. MEN: Jesus helbredet mannen og tilga kvinnen. Muhammed overså mannen og fikk kvinnen drept. * Muhammed spredde islam med krig, mens Jesus vendte det andre kinnet til og døde for våre synder.

Mor til en elev i klassen, Lill-Christine Onstad, reagerer på undervisningen og forteller at sønnen ble skremt. Han reagerte på at en religion kunne være så ond, sier Onstad. Rektor Frode Monsen ved Danielsen bekrefter at arket ble delt ut i en undervisningstime, men beklager at det ble brukt. – Vi er kjent med at det er kommet reaksjoner fra foreldrene på dette. Vi beklager at dette undervisningsarket ble delt ut. Det vil ikke bli brukt igjen, sier rektoren. Monsen sier til VG at dette ikke er i tråd med skolens undervisning. – Vi ønsker å formidle kunnskap om andre religioner med respekt, og jeg forstår at folk mener at skrivet gjør det motsatte, sier han.

 

Fra kommentarfeltet: Hvorfor i all verden reagerer mora på at skolen forteller barna sannheten? Er det ikke nettopp det en skole skal gjøre? Skal man unngå å fortelle sannheten fordi det er skremmende? Skolen skulle blitt premiert.

 

 

Myrland, Conrad

Daglig leder Med Israel for fred

 

«Storhaug svartelistet av Israel-venner», utbasunerer avisen Dagen på sin forside fredag 17. juni 2016. La MIFF klargjøre.

Hege Storhaug er ikke svartelistet av MIFF. Det stemmer at hovedstyret i det siste har sagt nei til noen lokalforeninger som har foreslått foredrag av Storhaug etter at hun kom med sin bok «Islam, den 11. landeplage».

Foredrag med en slik tittel passer ikke i MIFF, da generell religionskritikk ligger utenfor vårt formål og grunnlag. Det var på denne bakgrunn at Hege Storhaug i et internt brev til MIFF Trondheim nylig ble nevnt som «uegnet». Konflikten med styret i MIFF Trondheim gikk ikke på Storhaug spesielt, så vi gikk ikke i detaljer.

Det stemmer at Hege Storhaug aldri har gitt foredrag i MIFF, men det er vel først og fremst fordi hennes kampsaker har ligget utenfor MIFFs rammer. Hittil har vi ikke merket oss at Storhaug har markert seg som noen varm forsvarer av Israel i det offentlige ordskiftet, men ser med glede at hun bruker mye plass på å ta opp jødenes situasjon i Europa og arabiske land i sin nye bok.

 

 

Myrland, Mona

Biblioteksjef på Raufoss.

Fyrverkeriet bibliotek på Raufoss låner til vanlig ut bøker, men nå låner de også ut mennesker.

De etterlyste tidlig høsten 2015 innbyggere som vil sette av en time til å bli kjent med en innvandrer i kommunen. Hvis en innvandrer har hatt samtaler med ti innbyggere, så vil det være ti flere personer som vil si hei når de treffer hverandre på butikken eller gata. Det kan være et viktig bidrag, fortalte biblioteksjef Mona Myrland. Nå er de i gang. 30 personer har meldt seg for å bli lånt ut.

 

 

Ness,Terje

Vikarprest i Hamarøy.

Også Hamarøy kan bli utfordret av flyktningstrømmen fra Syria varslet ordfører Jan-Folke Sandnes (Høyre) da Hamarøy internasjonale senter (HIS) en onsdag kveld i oktober 2015 inviterte til informasjonsmøte. Flyktningene er en stor ressurs for oss, men hvis mange av dem ikke føler tilhørighet, har vi en utfordring, sa varaordfører May Valle, Venstre. Tilhørighet er basalt, bekreftet nytilsatt vikarprest Terje Ness, som understreket: Vi som vertskap har det største ansvaret for å få til en vellykket integrering. Tilhørighet ligger i det åndelige for noen, i det religiøse for andre, sa Ness.

 

Nordby, Trygve G.

Tidligere sjef i Utlendingsdirektoratet og nyansatt koordinator for asylsøkere og flyktninger i Oslo. Oslos nye flyktningsjef

Negativitet: – Mange forstår ikke hvor stor skade det gjør å sende negative signaler til de asylsøkerne som er her og hvor mange som skal bli en del av vårt samfunn, sier Trygve G. Nordby, tidligere sjef i Utlendingsdirektoratet og nyansatt koordinator for asylsøkere og flyktninger i Oslo. – Forjævliggjøring eller «menneskelig avskrekking» hindrer integrering, mener Trygve G. Nordby. – Retorikken som skal skremme asylsøkere fra å komme til Norge går over alle anstendighetsgrenser, og preger store deler av det partipolitiske spekteret. – Vi driver ikke med menneskelig avskrekking som metode i dette landet mot noen andre grupper. Vi senker ikke standarden på sykehusene for å få bukt med sykehuskøene. Asylsøkerne nektes arbeid. De får ikke norskopplæring, og saksbehandlingstid og opphold i mottakene holdes lang. Dette virker fullstendig motsatt av det vi ønsker å oppnå, nemlig raskest mulig integrering, sier Nordby, som har jobbet med flyktninger i 25 år.

 

Nordhus, Merete

Aksjonsgruppen Refugees Welcome to the Arctic

De tre som ble pågrepet for å hjelpe asylsøkere med å komme seg bort fra Ankomstsenter Finnmark i januar 2016 er ilagt forenklede forelegg for sin aktivisme. Merete Nordhus, Merete Eriksson og Eirik Nilsen ble pågrepet av politiet under kaoset ved ankomstsenteret før en planlagt retur av avviste asylsøkere ble avlyst torsdag.

De tre satt i arrest i over to timer. De er siktet etter utlendingslovens paragraf 108, som blant annet omfatter å hjelpe folk som forsøker å unndra seg plikten til å forlate landet eller å vanskeliggjøre utsendelse.

Nordhus har vedtatt sitt forelegg. Det har ikke Nilsen og Eriksson. Bekjente av dem har startet kronerulling for å finansiere bøtene. Nordhus sier hun følte at pågripelsen var veldig nedverdigende.

– Jeg måtte kle av meg alle klærne, sette meg ned på huk og hoste. De sa det var vanlig prosedyre, sier Nordhus.

 

Fra kommentarfeltet: Det er helt greit å være imot utsending av asylsøkere, men ingen med normal tankegang kjører asylsøkere som ikke har krav på opphold bort fra mottakene. Hun fortjener samme behandling som alle andre kriminelle. Synes det er noe spesielt at en person som viser så mye sympati for asylsøkere og hjelper dem med å begå kriminelle handlinger, blir så overrasket når hun får samme behandling som asylsøkerne fikk før de ble innkvartert på Trandum. Eller ser hun på seg selv som hevet over dem? Men i likhet med de fleste andre er kanskje sympatien og behovet for å hjelpe basert på at det ikke skal koste deg selv noe, men at alle andre skal betale for det?

Olsen, Karl P.

Har ledet bydelsutvalget på Stovner bydel

Diskusjonen har gått frisk etter at forfatter Halvor Fosli i oktober 2015 ga ut debattboken Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet. Han har intervjuet 20 personer av norsk opprinnelse, som forteller om livet i Groruddalen.

Karl P. Olsen (Ap) har ledet bydelsutvalget på Stovner bydel i perioden som har gått. Heller ikke han kjenner seg igjen i Halvor Foslis bok. Jeg stortrives med både naboer og miljø. Det finnes helt sikkert enkeltpersoner som ikke gjør det, men mitt klare inntrykk er at de aller fleste trives med både naboer og miljø. Innvandrere involverer seg stadig mer i politikken, i idretten og i organisasjonslivet generelt. Men føler du at du kan være norsk på Stovner? Ja, det opplever jeg ikke som noe problem, sier Olsen.

 

Olsen, Steinar

Stormberg-sjef

Stormberg-sjef Steinar Olsen er i september 2015 opprørt over negative tilbakemeldinger og boikott-trusler, etter at bedriften ga en dagsomsetning til syriske flyktninger. Sportsklær-kjeden er én av mange norske bedrifter som har latt en dagsomsetning gå uavkortet til bistandsorganisasjoner som på ulike måter hjelper de11 millioner syrerne på flukt. Eksklusiv moms ga Stormbergs initiativ 223.000 kroner i kassen. Det var imidlertid ikke alle kundene begeistret for. Flere har på sosiale medier oppfordret til boikott av Stormbergs varer. Olsen forteller E24 at han de siste dagene har fanget opp flere kritiske tilbakemeldinger, både til privatpersoner og bedrifter som ønsker å bidra med flyktninghjelp. Deler av kritikken er begrunnet med islamfrykt og skepsis til at Norge skal ta imot syrere, andre mistenker Stormberg for å hjelpe flyktningene kun fordi det gir positiv omtale. Hvis man ser på grumset som kommer frem i sosiale medier, er det helt åpenbart at det er sterke strømninger i deler av det norske samfunnet som på ingen måte ønsker flyktningene velkommen. Han forteller at han en lørdag fikk ideen om å ansette én flyktning i hver av Stormbergs 53 butikker i løpet av de neste 24 månedene. Søndag fikk han ledelsen med på laget.

Kommentar: Men tanker om den økende norske arbeidsledigheten har han ingen mening om – dette er ikke annet enn ren rasisme mot den etniske norske befolkning.

 

Omland, Guro Brokke

Stipendiat ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo. Hun arbeider med psykisk helse og utviklingsvilkår for barn med bakgrunn som enslige mindreårige asylsøkere

Mindreårige asylsøkere strever med å få aksept for sitt ønske om å hjelpe familien sin. Det kan være et press å bli oppringt av naboer fra hjemlandet som forteller at søsknene har det vanskelig. Å kunne hjelpe dem, gir også mening i livet for en ung asylsøker i et fremmed land. De unge asylsøkerne i et nytt forskningsprosjekt får god støtte og hjelp til sitt ønske om utdannelse. De som i tillegg kjenner et stort ansvar for familien de forlot i hjemlandet, får adskillig mindre aksept for sitt ønske om å få jobbe og hjelpe dem. Ønsket om å hjelpe familien i hjemlandet kan være en viktig drivkraft i livet for de yngste asylsøkerne som kommer til Norge, men også en byrde de blir gående alene med. Jeg ønsker å finne ut hvordan barn og unge flyktninger som kommer alene til Norge kan få et godt liv og oppleve mestring og tilhørighet i det norske samfunnet, forteller stipendiat Guro Brokke Omland ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.

Fra kommentarfeltet: Det er komisk at såkalte forskere går på dette – det hele er jo et avtalt spill når de sender unger ut i verden. Det kan da ikke være Norges ansvar å ta vare på disse, samt deres familie i hjemlandet. Hvem skal betale? Dessuten: Hvor mange "mindreårige asylsøkere" lever på gata i de store byene i Norge og Europa og livnærer seg av salg av narkotika og annen kriminalitet? Stockholm, Gøteborg og Malmø har store flokker av "asylbarn" som lever et lovløst liv, og mesteparten av narkotikaselgerene ved Akerselva i Oslo har de siste årene bestått av asylsøkere "under kriminell lavalder".

 

 

Onstad, Lill-Christine

Loddefjord

 

En mor reagerer i mai 2016 kraftig på undervisningen om islam på Danielsen skole på Sotra. Rektor beklager. På et ark som er utdelt til 7. klassinger var det listet opp ulikheter mellom Jesus og Muhammad. Her heter det blant annet: Begge møtte en blind mann, og en kvinne ble grepet i hor. MEN: Jesus helbredet mannen og tilga kvinnen. Muhammed overså mannen og fikk kvinnen drept. Muhammed spredde islam med krig, mens Jesus vendte det andre kinnet til og døde for våre synder.

Mor til en elev i klassen, Lill-Christine Onstad, reagerer på undervisningen og forteller at sønnen ble skremt. Han reagerte på at en religion kunne være så ond, sier Onstad. Rektor Frode Monsen ved Danielsen bekrefter at arket ble delt ut i en undervisningstime, men beklager at det ble brukt.

 

Fra kommentarfeltet: Hvorfor i all verden reagerer mora på at skolen forteller barna sannheten? Er det ikke nettopp det en skole skal gjøre? Skal man unngå å fortelle sannheten fordi det er skremmende? Skolen skulle blitt premiert.

 

 

Pedersen, Jørn

Skolesjef i Stavanger kommune

 

Foreldre med elever på Nylund skole i Stavanger ble i oktober 2017 bedt om å krysse av for hvilke sanger barna deres kan være med å synge på juleavslutningen. Senere gjorde skolen retrett. Etter et møte mellom skoleledelsen og skolesjefen i Stavanger, ble det besluttet å trekke skjemaet tilbake.

– Når vi nå har snakket gjennom og sett på de reaksjonene som har kommet, så ser vi at det nok er for høyt detaljnivå, sier skolesjef Jørn Pedersen i Stavanger kommune. – Vi ber foreldrene ta stilling til om elevene skal delta på hvert enkelt arrangement. Spesielt i forbindelse med julegudstjenestene er vi pålagt ifølge opplæringsloven å innhente sånne samtykker. Men foreldrene skal se bort fra det å gi tilbakemelding på enkeltsanger, sier Pedersen.

 

 

Pettersen, Erling

Biskop i Stavanger

Biskopen advarer mot fremmedfrykt. – Vi har en kjempeoppgave i 2016, vi må sørge for at vi ikke blir overmannet av den fremmedfrykten som kryper inn i de sosiale mediene, sier biskop Erling Pettersen i Stavanger.

Tradisjonen tro var biskopen gjest i morgensendingen i NRK Rogaland julaften. I år benyttet Pettersen anledningen til å advare mot fremmedfrykten. –Flyktningstrømmen har utløst en voldsom flott frivillighetsdugnad over hele Rogaland. Jeg har vært rundt og sett hvordan både menigheter og andre frivillige stiller opp, og åpner hjemmene sine og hjerterommene sine. Men vi har en kjempeoppgave foran oss i 2016, å sørge for at vi ikke blir overmannet av den fremmedfrykten som kryper inn i sosiale medier. Den skal vi virkelig ta et oppgjør med, sier Petersen. Han maner til et oppgjør om fremmedfrykten og den underliggende rasismen.

 

Pettersen, Remi

Direktør i Kuben Yrkesarena

En omstridt islamistpredikant er i oktober 2015 invitert til å holde foredrag på Kuben videregående skole i Oslo. Det er samme skole som Pegida-aktivisten Max Hermansen er permittert fra. Den amerikanske muslimen Kamal El-Mekki er tilhenger av et straffesystem etter saudiarabisk modell, med avkutting av hender og halshogging i Vesten. Han oppfordrer til dødsstraff for dem som forlater islam. Det er organisasjonen Norges Unge Muslimer som har invitert El-Mekki til Norge.Direktør Remi Pettersen i Kuben Yrkesarena slår fast at saken er uproblematisk. Vi har og funnet ut at dette er fine folk. Innhold på arrangementet er ikke noe vi blander oss bort i, sier direktør Remi Pettersen.

 

Plesner, Ingvill Thorson

Seniorforsker ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo

Vi lever i ei tid der mye aggresjon og anklager rettes mot minoritetene. Folk som opplever at flertallets kristne kultur er truet, gir gjerne muslimer og særlig nyankomne flyktninger fra muslimske land skylden. De truer «vår kultur» og «våre tradisjoner». Muslimske flyktninger ble også nylig beskyldt for å ha stilt krav om fjerning av kors på flyktningmottak drevet av kristne organisasjoner. Utspillene bidrar til å bygge opp eller befeste fordommer som igjen fører til negative holdninger som rammer barn, ungdom og andre enkeltmennesker med muslimsk identitet. Derfor er det viktig å klargjøre at det på disse områdene IKKE er muslimer som har vært pådrivere.

 

 

Reme, Odd Kristian

Daglig Leder og Dialogprest i Kirkelig dialogsenter i Stavanger

 

Kirken møter moskeen er et dialogprosjekt i Stavanger og Rogaland, der prester og ledere i Den norske kirke møter imamer og ledere i våre moskeer til samtale, dialog og utveksling av erfaringer.

I et leserbrev i november 2916 kommer biskop Erling Pettersen med en sterk oppfordring til styret ved Blidensol sykehjem om å oppheve hijab-vedtaket snarest.

"«Kirken møter moskeen» registrerer med bekymring at et privat sykehjem i Stavanger har vedtatt forbud mot hijab for sine ansatte. Dette kommer i kjølvannet av en sak der en frisør nektet å betjene en kunde med hijab", står det i leserbrevet.

I tillegg til biskop Erling Pettersen er det signert av Ahmad Abunima, som er leder av Muslimsk Fellesråd i Rogaland, og dialogprest Kian Reme.

 

Fra kommentarfeltet: At noen muslimske damer, tilsynelatende velutdannede og veletablerte og oppegående, i Stavanger og Norge velger å gå men kvinneundertrykkingsplagget hijab er ingen trussel mot noen. Når de aller største kanonen i Stavanger fra biskopen til redaktører, som fordømmer på lederplass, begynner å forsvare hijabbruk som om det er det naturlig og normale i vårt samfunn i år 2016 da blir det et problem. Da er de store kanonene på ville veier. At kirken legger seg nesegrus for islam, representerer neppe folket. Biskoper bør holde seg til eget fagfelt, og ikke leke venstrevridde politikkere. Håper Blidensol står imot det utidige presset. Det er tross alt noens hjem.

 

 

Rieber-Mohn, Georg Fr.

Jurist, tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer

 

Omtrent så sløvt opplevde jeg selv alle oppslagene om innstramninger i asylpolitikken og tvangsreturene av enslige asylsøkere som fyller 18 år. Inntil jeg fikk innsikt i en ung afghaners dypt tragiske situasjon og forgjeves appell til norske utlendingsmyndigheter om å slippe returen. Til helvete – som han opplever det. Ikke uten grunn. Han har vært i Norge et par års tid, etter en dramatisk flukt fra hjemlandet. Han så sin unge jevnaldrende venn (14 år) bli skutt, han opplevde forlis i Middelhavet, og hadde store traumer å slite med da han ankom vårt «paradis» her i nord – det måtte føles slik. Han fikk venner her, ble vist omsorg og varme, gikk på skole, lærte norsk. Til overmål har han en eldre bror i Norge som er innvilget varig opphold.

 

Sigurjonsdottir, Sol

Journalist i Aftenposten

Diskusjonen har gått frisk etter at forfatter Halvor Fosli i oktober 2015 ga ut debattboken Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet. Han har intervjuet 20 personer av norsk opprinnelse, som forteller om livet i Groruddalen. I en artikkel samme måned presenterer journalisten tre personer som mener at det multikulturelle miljøet i Groruddalen er en berikelse for både land og folk.

 

 

Simonsen, Marie

Dagbladet

 

Norden er i ferd med å bli en versting i flyktningpolitikken. Norge dilter etter danskene, Sverige løper. Det er ikke mange år siden nordmenn lot seg sjokkere av dansk asylpolitikk. Hvordan hadde joviale og gjestfrie dansker endt opp som gjerrige sjåvinister? Hvordan kunne danskene la høyrepopulister ta over styringen? Når folk klaget over utfallet av norsk politikk, særlig for asylbarn, var det alltids en trøst at Danmark var så mye strengere. Nordmenn flest var stort sett fornøyd med å ligge et sted mellom de europeiske ytterpunktene, restriktive Danmark og liberale Sverige. (Juni 2016)

 

 

Sitter, Nick

Professor i politisk økonomi ved Handelshøyskolen BI

 

Den enes terrorist er den andres frihetskjemper, sies det. Tilsvarende er det stor uenighet blant forskere og politikere om hvorfor noen blir terrorister, og hvordan problemet kan bekjempes.

Det er fortsatt ingenting som tyder på at islamisme er en mer alvorlig trussel i Europa nå enn det var lørdag morgen – og derfor all grunn til å holde stø kurs.

 

 

Skarsten, Rose-Marie

Fungerande sokneprest i Landås kyrkje

 

Mange av bebuarane på asylmottaket på Landås får ikkje tilbod om varm mat under fastemånaden ramadan – av omsyn til arbeidstida for dei tilsette. Men no vil Landås kyrkje opna kjøkenet sitt for muslimane. som gjer det mogleg for muslimske flyktningar å feire høgtida.

Avtalen er ikkje signert enno, men handlar om at bebuarane på mottaket kan leige kjøkkenet i kyrkja under ramadan når kyrkjelyden sjølv ikkje treng lokala. Saka er drøfta med både domprost og biskop, samt godkjent i kyrkjelydsrådet. – Vi gjer dette fordi vi meiner det handlar om gjestfridom og omsorg for menneske som er i ein vanskeleg livssituasjon, seier fungerande sokneprest i Landås kyrkje, Rose-Marie Skarsten. Ho peikar på at bebuarane på mottaket jo er i ein vanskeleg situasjon.

 

Skippervold, Ivar

Prest

 

Gudstjeneste er ikke tvang. Jeg inviterte til «Julesamling i kirken», i stedet for skolegudstjeneste. Elevene fikk tre kvarters undervisning i hva vi gjør i kirken før jul. Temaet er tilbake. Skolegudstjeneste. Ny runde med spalteplass. I de siste årene har spørsmålet om julegudstjenester for skolene kommet like trofast som juleannonser og nisser. Staten anbefaler påmelding til skolegudstjenester, og teolog Ellen Hageman mener vi skal droppe julegudstjenesten (Vårt Land 17. november 2015). Jeg er enig. Først og fremst er jeg enig i at vi dropper julegudstjenesten. Den saken er overmoden.

 

 

Skjetne, Oda Leraan

Verdens Gang

 

Søstrene Hawjin (12) og Nawjin (10) Alinejad har bodd i Haugesund hele livet og har aldri vært i Iran skriver han i januar 2017. I dag falt dommen i lagmannsretten: De får bli i Norge.

Hawjin ble født i 2004 i Haugesund og i 2006 kom Nawjin til verden. Da familien fikk endelig avslag og beskjed om at de risikerte tvangsretur, gikk de til sak mot den norske stat. I tingretten var beskjeden at jentene må til Iran.

Men i dag kom dommen fra ankesaken i lagmannsretten: Jentene får bli i Norge. «Nå skal vi juble og feire», var beskjeden familien la ut på støttegruppen sin på Facebook i ettermiddag.

– Etter 14 år med dårlige beskjeder får vi endelig en god beskjed. Barna og kona gråt da vi fikk høre det og alle er veldig glade. Men vi er litt forsiktige og venter på om UNE vil anke saken, sier Alinejad.

 

 

Skogen, Maryam Trine

Samfunnsdebattant og student ved Det teologiske fakultet (UiO)

 

TV-kjendis og muslim Noman Mubashir stod nylig frem som homofil, og har møtt mye hets i sosiale medier. – Jeg vil påstå at kritikken mot ham mer skyldes kulturell homofobi enn religiøs fordømmelse, skriver Maryam Trine Skogen i september 2016. Dagfinn Nordbøs oppgjør med religion er et angrep på tusenvis av troendes livssyn, kultur, identitet og tilhørighet.

Nordbø skriver i VG-kronikken «Den ubrukelige religionen» at det er på tide at liberale, oppegående, unge mennesker forstår hva som er den eneste veien ut av dette – at det eneste fornuftige er å forlate religionen. Den samme klagesangen har jeg hørt i flere år fra den ellers så hyggelige Nordbø. som både lager god musikk og frisk satirehumor. Men dette er ikke satire, det er et angrep på tusenvis av troendes livssyn, kultur, identitet og tilhørighet.

Religionskritikk trenger vi, ja – den deltar jeg i selv også, som praktiserende muslim.

 

Fra kommentarfeltet: Selvsagt er ikke religion ubrukelig! Det er jo den beste måten å komme unna med folkemord, krig, terror, lemlestelser, diskriminering, tortur, utrensking av uønskede elementer, forfølging av minoriteter, voldtekt, tvangsgifte, undertrykkelse, pedofili og mye annet artig. Jeg mener, hva i all verden skulle vi gjort uten religion? Begynt å oppføre oss som folk liksom? Religion er som et hvilket som helst eventyr. Som regel over gjennomsnittet kjekt å lese, og kanskje finnes det en god moral eller to i historien. Bortsett fra det, bare tull og tøys.

 

Slettholm, Andreas

Journalist i Aftenposten

 

Aftenposten ser i 2015 på hvordan islam praktiseres i Norge gjennom en serie artikler. Journalistene Andreas Slettholm og Olga Stokke skriver disse artiklene som mer eller mindre promoterer innvandring og Islamisering av landet.

 

 

Sommerfeldt, Atle

Biskopen i Borg

Viktig ikke å skape frykt. Atle Sommerfeldt er biskop i Borg og mener i desember 2015 at det er viktig å huske på at flyktningene som kommer er alminnelige mennesker. Det er viktig ikke å frykte alle flyktningene som nå kommer til landet, det er romjulsbudskapet fra biskopen i Borg, Atle Sommerfeldt.

Stokke, Olga

Journalist i Aftenposten

Aftenposten ser i 2015 på hvordan islam praktiseres i Norge gjennom en serie artikler. Journalistene Andreas Slettholm og Olga Stokke skriver disse artiklene som mer eller mindre promoterer innvandring og Islamisering av landet.

 

 

Strand, Morten

Dagbladet

 

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug bestemte en onsdag i desember 2016 at de rundt 1000 flyktningene som kom over Storskog i Finnmark i fjor, og som ikke har fått behandlet sine søknader, nå omsider skal få behandlet dem i Norge. Det betyr at regjeringens strutsepolitikk er over. For det er ikke bærekraftig - som det gjerne heter på regjeringsspråk - å grave hodet i sanden.

 

 

Strømmen, Øyvind

Forfatter

Rasismedrapene i Sverige i oktober 2015 er en del av høyreekstrem oppblomstring i Europa, og et hat som vil prege både debatter og føre til alvorlig vold også i Norge, mener flere eksperter. Det er grunn til å frykte enkeltstående voldshandlinger, både ren gatevold og mer alvorlige angrep, rettet mot asylmottak, moskeer, opinionsdannere og politikere i Norge sier forfatter Øyvind Strømmen som har overvåket ekstreme miljø i flere år. Han har kartlagt kontrajihadistiske og høyreekstreme miljøer på internett, og er nyhetsredaktør i Hate Speech International.

 

Sørgjerd, Christian

Journalist i Aftenposten

 

Diskusjonen har gått frisk etter at forfatter Halvor Fosli i oktober 2015 ga ut debattboken Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet. Han har intervjuet 20 personer av norsk opprinnelse, som forteller om livet i Groruddalen. I en artikkel samme måned presenterer journalisten tre personer som mener at det multikulturelle miljøet i Groruddalen er en berikelse for både land og folk.

 

 

Tandberg, Jon Arne

Sogneprest i Rypefjord kirke

To familier på til sammen åtte personer bor i desember 2015 på madrasser i Rypefjord kirke i Hammerfest, der de har søkt kirkeasyl. – Vi har et ansvar for å gi dem trygghet, sier prest Jon Arne Tandberg. – Vi har reist fra Syria til Norge fordi vi vil ha et trygt liv for våre barn, sier Dima, som samen med mann, barn og en annen syrisk familie, har bedt kirka i Hammerfest om beskyttelse fra å bli sendt ut av Norge. – Jeg vil si at vi har et ansvar for å gi dem som kommer til oss trygghet. Det er det våre verdier er bygget på. Også disse personene skal ha en trygghet for deres framtid og at situasjonen blir behandlet på verdig vis med at vi tar imot deres søknad om asyl, sier Tandberg.

 

 

Teige, Edel

President i Norske Frisør- og velværebedrifter (NFVB)

 

Frisøren Merete Hodne nektet august 2016 Malika Bayan adgang i salongen fordi hun var muslim. Nå møter Hodne massiv kritikk fra egne rekker.

Denne uken starter rettssaken etter at muslimske Malika Bayan (24) ble nektet adgang til en frisørsalong fordi hun bruker hijab. Saken har skapt enormt engasjement.

Selv har frisøren, Merete Hodne (47), fortalt at hun kastet ut Bayan fordi hun er imot islam og fordi hun mener hodeplagget hijab, som Bayan hadde på seg, er kvinneundertrykkende. Folk som bære symboler for totalitære ideologier. Det vil jeg ikke ha, sier Hodne. Dette støtter ikke den norske bransjeforeningen for frisører, som er rasende.

– Det er jo en sak vi tar veldig avstand fra, sier president i Norske Frisør- og velværebedrifter (NFVB), Edel Teige.

 

 

Thoresen, Frank-Ole

Fjellhaug-rektor

 

Veldig mye av det som historisk sett er skrevet om islam fra kristent perspektiv har først og fremst vært indrekirkelig medisin for å skremme sier Fjellhaug-rektor Frank-Ole Thoresen i april 2016. Man har i liten grad faktisk utrustet kristne til å møte muslimer, sier teolog Frank-Ole Thoresen, konstituert rektor ved Fjellhaug internasjonale høgskole.

Fra kommentarfeltet: Jeg er uenig i at problemet er at kristne/Vesten demoniserer islam. Ser man på hva europeiske historiebøker har lært om denne religionen, så er det fint lite som har kommet frem av Islams mørke historie: Hva med slavehandelen i Øst-Afrika (som var like omfattende som den som skjedde i Vest-Afrika av europeerne), hva med den systematiske undertrykkelsen av jøder og kristne innenfor de muslimske områdene, hva med den såkalte hvite slavehandlene drevet av de muslimske statene i Nord-Afrika osv. osv. Det vi hører om i våre historiebøker, er hvor fæle europeerne/de kristne har vært.

Tornes, Erik

Debattredaktør i Aftenposten

 

Vebjørn Selbekk kan ikke ha fulgt særlig godt med dersom han mener Max Hermansen er bare en islamkritiker, mener Erik Tornes i oktober 2015. Etter ti år med karikaturdebatt er det overraskende at Vebjørn Selbekk ikke skiller mellom kritikk av religionen islam og muslimer som mennesker.

Fra kommentarfeltet: Hvorfor forlanger da muslimer stort sett at deres jenter ikke får lov til å kaste et blikk på en etnisk norsk gutt, og langt mindre ta kontakt, muslimer tåler kun pengene til fjolsene av noen etniske venstresosialister, som enda ikke forstår at muslimene utover det økonomiske, ikke vil ha noe med etniske norske borgere og gjøre. Utenom at de muslimske guttene kan ha de etniske norske jentene og leke seg med til de finne en muslimsk jente til dem.

 

Tørres, Liv

Norsk Folkehjelp

Hun mener i mai 2015 at Norge bør ta imot minst 10.000 kvoteflyktninger fra Syria over de neste to årene – og at kostnadene til tiltak i Norge ikke må tas fra bistandsbudsjettet. I tillegg bør den humanitære støtten til Syria og nabolandene økes med minst én milliard norske kroner. Norge er nødt til å gjøre både-og.

Nabokjerringas kommentar: Vedkommende har millionlønn og lever stort sett av de problemene innvandrere og flyktninger skaper for det norske samfunn. Vel, er det ikke snart på tide nok en gang å stille seg kritisk til disse velfødde og overbetalte lederne i godhetsindustrien - som forsyner seg godt i form av lønninger til egen pose fra godhetsbudsjettet de har til disposisjon, og som anser at flest mulig flyktninger til Norge vil generere mere penger i egen lomme for dem, samtidig som eldre i Norge har en uverdig alderdom og kreft- og MS pasienter får ikke de beste medisiner på grunn av pengemangel.

Udland, Espen

Adm. dir. og ansvarlig redaktør i ABC Nyheter

ABC Startsiden AS/ABC Nyheter har i juni 2015 en serie om Norges ukjente landssvikere. Men det ledelse og ansatte ikke forstår, er at de selv er større landssvikere enn dem de skriver om fra krigens dager, jfr. www.landssviker.no. ABC Nyheter oppgir sjelden etnisiteten til kriminelle innvandrere og prøver å dekke over deres kriminalitet etter beste evne. Det virker som om de ansatte ikke er interessert i nyhetsformidling, men promoterer innvandring og islamisering til skade for det norske samfunn.

 

Vestøl, Live Alve

Refugees Welcome to Norway

Frivillige som engasjerer seg for migranter og flyktninger, får trusselmeldinger fra sinte nordmenn. NRK kontaktet nærmere 60 frivillige i Norge. Nær halvparten sier de får ubehagelige meldinger med hets, sjikane og trusler. 11 av dem som har vært synlige i mediene, har fått det de tolker som drapstrusler. I noen tilfeller sier de at politiet ber dem vurdere voldsalarm. I de mest ekstreme tilfellene blir det vurdert politibeskyttelse på offentlige arrangement. – De skriver gjerne at jeg skal voldtas sånn at jeg lærer, sier Live Alve Vestøl i gruppen Refugees Welcome to Norway. – Det gjør noe med deg når du kan lese at du fortjener det, at du har bedt om det. At du ikke skal føle deg trygg, sier Vestøl.

Walgermo, Alf Kjetil

Kulturredaktør i Vårt Land

 

Islam er blitt ein synleg faktor i den norske samfunnsdebatten. Men i romanar, dikt og noveller er muslimsk tru lite synleg. Når slår det om? spør Alf Kjetil Walgermo i oktober 2015. Islam er blitt ein svært synleg faktor i den norske samfunnsdebatten, og mange nordmenn har i dag ei muslimsk tru. Difor er det overraskande at det ikkje finst fleire skjønnlitterære bøker som speglar denne samfunnsutviklinga. Truleg er det berre snakk om tid før det kjem fleire bøker der islam er ein naturleg og integrert del av handling, tematikkar eller språkbruk.

 

Wikstrøm, Solveig

Rådgiver ved Universitetet i Oslo

 

Flere muslimske navn får sin egen dag i kalenderen. Ti muslimske navn får navnedag i den norske almanakken, deriblant Mohammad, Ali, Fatima og Amina. Felles for de nye navnene som tas inn, er at det er over 450 personer som har dem. Det er de ti vanligste arabiske og muslimske navnene i Norge som er valgt ut. – Poenget er at flest mulig nordmenn skal få sin egen navnedag, uavhengig av navnenes opprinnelse, sier rådgiver Solveig Wikstrøm ved Universitetet i Oslo, som er fagansvarlig for navnedagskalenderen.

 

 

Ytterhus, Even

Koordinator for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak i Trondheim kommune

På en konferanse om radikalisering og voldelig ekstremisme en torsdag i desember 2015, kom det frem at det i høst har vært bekymring rundt tre tenåringsjenter fra Trondheim. Man fryktet at de var på veg til Syria. Et faglig samarbeid mellom Trondheim kommune og PST ga imidlertid positive resultater; man fikk avverget at jentene reiste. Nyheter om at tenåringsjenter, den yngste 16 år, planlegger å dra til Syria, bør få noen store klokker til å ringe hos noen og enhver. Koordinator for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak i Trondheim kommune, Even Ytterhus forsøker imidlertid etter beste evne å bagatellisere radikale muslimers antall og kraft. – Det totale antallet radikaliserte muslimer i verden er svært lavt. Blant alle muslimer er bare én promille radikalisert, opplyser han.

Fra kommentarfeltet: La oss se helt bort ifra fakta. La oss glemme alle undersøkelser blant muslimer i Europa som viser at Ytterhus tar fullstendig feil. La oss forbli ignorante. La oss slippe å lese artikler som viser at over 60 prosent av muslimer i Europa ønsker shariah fremfor nasjonalstatenes lover. La oss i stedet ta Ytterhus på ordet: Med 1,4 mrd muslimer i verden, har vi 1,4 millioner radikaliserte muslimer å hanskes med. Et uhyggelig antall for de fleste av oss – eller hva, Ytterhus?

 

Åmelfot, Linda

Politioverbetjent

En mann i 30-årene ble i oktober 2015 pågrepet og siktet for voldtekt av en ung kvinne i Førde en mandag for en uke siden. Voldtekten skal ha skjedd mellom klokken 20 og 22 om kvelden, og politiet ønsker tips om observasjoner rundt dette tidspunktet, sier politioverbetjent Linda Åmelfot. Vi kan ikke si så mye om omstendighetene rundt voldtekten av hensyn til etterforskingen, sier Åmelfot. Et område i et boligstrøk i Førde er tirsdag ettermiddag blitt sperret av og det foretas tekniske undersøkelser. Politiet ber publikum om tips i saken.

Kommentar: Ikke med et ord blir det nevnt at gjerningsmannen er norsk statsborger med afrikansk opprinnelse. Hvorfor?

 

 

Aarsand, Per Jostein

Forteller

 

Til Vårt Land i november 2017 sier den profesjonelle fortelleren Mehda Zolfaqari, som med Per Jostein Aarsand og Alf Martin Lie, har turnert skoler over hele Norge med forestillingen Abraham i Bibelen og Koranen, at fortellingene har samme utgangspunkt, men blir tolket forskjellig.

 

 

Aarset, Monica F.

NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Ved utgangen av november 2015 bodde nesten 10 000 barn og unge under 18 år i norske asylmottak. Dette omfatter barn som kommer med foreldre eller familie og enslige mindreårige både under og over 15 år. Dette er det høyeste antallet barn i mottak på flere år. Nå har forskerne Monica F. Aarset, Hilde Aamodt og Ada Engebrigtsen fra NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus sett på hva tidligere undersøkelser forteller oss om hvordan barn og unge har det på asylmottakene. – Mange av studiene gir grunnlag for bekymring for hvordan barn har det på mottak, advarer Aarset. Det handler særlig om forhold ved bo- og omsorgssituasjonen, om psykisk helse og samarbeidet mellom mottak og kommuner. Forskerne stiller også spørsmål ved om levekårene i mottak er gode nok. De trekker frem trangboddhet, midlertidighet og lang oppholdstid i mottak som negative faktorer for barn og unges levekår og livskvalitet.

 

 

Mamuntisunio, el photonius - Jalium calaniluitus